Nyheter
Reis og Ryk
Prosjekt
Deltakere
Kalender
Apriori AS


English
Brukernavn:
Passord:
Glemt passord?


Foto: Ukjent


25.02.2015
HVORDAN BRUKE RESSURSER MINST TO GANGER I SKOTTLAND
Forfatter: MARIT RUDSHAGEN

Marit Rudshagen dro til Edinburgh for å lære hvordan man med hell kan forene kommunens servicetorg og bibliotek til en felles tjeneste.

Reisebrev fra Skottland:

Det var mange diskusjoner når de kommunalt ansatte skulle komme sammen i et stort kontorfellesskap og samtidig involvere seg i biblioteket, men det har gått overraskende bra.

I hele Edinburgh er det 26 bibliotek og det er en veldig konkurranse mellom dem om å vise seg frem med økende antall lånere, utlån og ikke minst aktiviteter for alle aldre. Alle får lånekort uansett om du er 2 dager eller 100 år. Det som er veldig rart er at de kategoriserer lånere utifra nasjonalitet eller "farge", slik som White-scottish, white-english, pakistan, afro american osv.

Tirsdag dro jeg til Drumbrae. Der fikk jeg endelig møte kontaktpersonen min, Nicola Tanner. Hun ventet på meg, mens jeg hadde møte med sjefen for kontorfellesskapet, Margaret Mitchen. Hun fortalte hvordan Edinburgh var delt opp og hvem som hadde ansvaret for The West. I skranken bruker de også Ipad for å dokumentere forskjellige dokumenter som brukerne har med seg, det blir fotografert og sendt direkte på mail til de respektive saksbehandlere. Genialt. Biblioteket fungerer nærmest som et NAV-kontor, der de også utbetaler sosialpenger, husleiestønad osv.

Så bar det videre til Kirkliston bibliotek, og det var mer på størrelse med Flisa. Der fikk jeg snakke med Julie Hutcinson. En fargerik dame. De har et eget kommunalt kontor i biblioteket med to ansatte som kun jobber med kommunal service. De har ingen overlapping til biblioteket, men hjelper hverandre hvis de kan. Ikke så formalisert som på Drumbrae. Jeg tilbragte en hel dag der. Et veldig hyggelig sted med mange trivelige lånere.

Onsdag dro Nicola og jeg til Hovedbiblioteket i Edinburgh, der jeg fikk være med på et People Plan Meeting med deler av staben som møtes og diskuterer alt fra gode ideer, budsjetter, skolering osv. Veldig interessant. De bruker sine egne eksperter til å skolere andre bibliotekansatte gjennom noe som heter Job-shadowing. Det er økonomiske nedgangstider og alle ressurser blir brukt minst to ganger. De har noe som heter Gold Standard, der de går igjennom biblioteket for å gjøre dem bedre. Dette gjelder omgivelser, bygninger, bøker, utstillinger, aktiviteter osv. De blir satt score på både av dem selv og av utenforstående. Så det er hele tiden en konkurranse for å bevise at de har livets rett. Edinburgh har satset på å være en litteraturby og står på Unescos verdensarvliste i den forbindelse.

Torsdag var jeg i Kirkliston hele dagen og gjorde litt forskjellig, snakket med folk og lånte ut og inn bøker. Dessuten fikk Nicola og Julie smake på Geitost, pultost og elgpølse. Geitosten falt i smak. Jeg viste fram powerpointen jeg har laget i sakens anledning og de likte det de så. Jeg var engstelig for engelsken min, men det går helt fint.

Fredag var turen kommet til South Qeensferry - et veldig fint sted fullt av sjarm. Der var jeg med på et møte med en hyggelig mann som driver med Social Enterprise, dvs de har et fond som de kan dele ut penger ifra slik at arbeidsløse kan få bidrag til å starte sin egen bedrift og kanskje komme ut av arbeidsløshet. Mark ville at Nicola skulle la ham komme dit og informere om dette tiltaket og det er veldig positivt for biblioteket. Etterpå fikk jeg være med på en aktivitet for barn der de drev med forskjellige håndarbeidsaktiviteter. Så da var første uka over og jeg er full av inntrykk. I helga blir det Edinburgh City og kanskje Glashow på søndag, før en ny uke med nye muligheter åpner seg.

TILBAKE TIL NYHETER