Nyheter
Reis og Ryk
Prosjekt
Deltakere
Kalender
Apriori AS


English
Brukernavn:
Passord:
Glemt passord?




14.05.2014
PÅ SIRKUS I LISBOA

Eili Bråstad Johannessen er for tiden i Lisboa der hun hospiterer blant klovner og akrobater på nysirkuset Armazém. Les hennes spennende reisebrev.

Reisebrev fra Lisboa:

Min største drøm da jeg var liten var å jobbe på et sirkus! Jeg fant fram kostymer og lekte at jeg hang i en trapes, at jeg var venn med klovnene, -og selvsagt at jeg fikk reise rundt og oppleve nye steder hele tiden. Det var alltid noe magisk rundt sirkus syns jeg. Men jeg likte ikke at de hadde elefanter der. At de store, ville dyrene skulle fraktes rundt og vises fram hver kveld… Jeg var et barn med sterk vilje, og sluttet helt å gå på sirkus. -Men jeg gråt hver gang jeg var i nærheten av et…

Her på nysirkuset Armazém 13 har jeg også grått, og det kom helt ut av det blå en av de første gangene jeg så på en øving. Det å oppleve at magien fremdeles var der var veldig sterkt. Det var på formiddagen og det var helt stille i det gamle lagerhuset. På scenen øvde to jenter i en dobbeltrapes og en gutt i tissue(tøy). Det ble spilt nydelig musikk med rytmer og strykere, og sola lirket seg gjennom de få vinduene oppunder taket. Da gråt jeg, og jeg klarte ikke å stoppe. Det var så vakkert! Så måtte jeg le, og full av følelser stod jeg der og tenkte på hvor heldig jeg var som skulle være her i to uker. At jeg faktisk FÅR reise og oppleve nye steder, og på hvor glad jeg er over enda å kunne kjenne den kriblende følelsen i kroppen ved å oppleve noe nytt og spennende.

Nå er jeg midtveis i mitt opphold her og det har skjedd utrolig mye. Jeg kom på tirsdag, og både torsdag, fredag og lørdag hadde de forestillinger. De ble arrangert i Armazém 13 eget lokale i bydelen Benfica i Lisboa. Armazém betyr lager, og de holder til i lagerbygning nummer 13, derav navnet. De første dagene jeg var her ble brukt til trening og planlegging av arrangementene. Jeg har fulgt med og dokumentert hele veien med foto og video, i tillegg til at jeg har hjulpet med praktiske ting, og jeg har blitt kjempegodt mottatt av alle. De to siste forestillingene ble laget for å samle inn penger til ei av jentene i gruppa, som ligger på sykehus etter å ha falt fra en trapes under trening. Ulykken skjedde for en måned siden og jenta, som er 28 år, kan mest sannsynlig aldri gå igjen... Dette er selvfølgelig noe alle syns er veldig trist og de gjør så godt de kan for å støtte henne, både mentalt og også økonomisk(behandlingen på rekreasjonssenter er dyr). De åtte faste medlemmene i Armazém 13 er hardtarbeidende og seriøse mennesker som har hatt sirkus som lidenskap og jobb i mange år. Deriblandt Mila, som jeg bor hos. Hun er 41 år, og har har jobbet med sirkus siden hun var 19. De er alle sammen utrolige dyktige, og de har respekt for faget, så at denne ulykken skjedde nå er noe de tar svært tungt. Selvsagt på vegne av deres kollega, men også på grunn av at det er trist for hele deres bransje.

Armazém 13 er en gruppe artister som jobber med visuelle uttrykk. De trener masse og holder også mange kurs innen trapes og tissue, både for voksne og barn. Jeg har selv fått delta på en av timene, og det var kjempegøy (og tungt!). Barna som deltar på timene elsker det! De er så uredde, og det er helt fantastisk å se hvor flinke de er. Forestillingene de holder i deres egne lokaler er oftest rettet mot voksne, og de jobber kunstnerisk og konseptuellt med ønske om å kommunisere, og ikke bare underholde. De får også inn flere ulike gjesteartister til hvert show, venner styrer baren og kostymene syr de selv. I tillegg til disse arrangementene i egne lokaler, blir de også leid inn til ulike arrangementer. Nå er det full planlegging av et nytt bestillingsverk; nemlig en forestilling som skal foregå utendørs -og utelukkende på stylter!
For meg er det å få være her veldig inspirerende, og selv om jeg jobber med andre medier er det likevel innenfor kunst og formidling. Derfor er det kanskje ikke så langt unna likevel? Det i hvert fall veldig interessant å treffe andre kunstnere, og få et innblikk i deres tanker og måter å jobbe på. Jeg tror jeg får utfolde meg mer her enn om jeg skulle vært med en annen fotograf rundt på oppdrag(?). I mine egne arbeider har jeg gjerne motiver med inspirasjon fra dans, eller mennesker i bevegelse. Det noe jeg alltid har vært facinert av, og her har jeg fått mange nye ideér til både utstillinger og viderere prosjekter. -Og jeg har mye materiale og jobbe videre med når jeg kommer hjem.

Tilbake til min første reaksjon. Jeg ble så rørt. Det er noe med å være åpen og mottakelig for ting tror jeg. I tillegg spiller alle egne erfaringer, minner og tanker inn, og det er gjerne det som vekker følelser og reaksjoner i møte med kunst. I en senere samtale med Mila fortalte hun meg at dette er noe hun gjør hver eneste dag, men at hun, etter fallet til denne jenta, hadde begynt å reflektere over HVORFOR hun egentlig drev med dette? Hun hadde begynt å tenke at det kanskje egentlig ikke var noe poeng i det, men da hun så at jeg gråt skjønte hun at det. Hun så på meg, smilte og sa; “nå vet jeg jo hvorfor jeg gjør dette, -og svaret kom fra Norge”.

Jeg anbefaler Lisboa til alle -og om du drar hit -sjekk om Armazém 13 har noen forestillinger. Det er virkelig verdt å få med seg!

TILBAKE TIL NYHETER