Nyheter
Reis og Ryk
Prosjekt
Deltakere
Kalender
Apriori AS


English
Brukernavn:
Passord:
Glemt passord?




24.01.2013
PÅ ELGFARM I VÄRMLAND
Forfatter: Jørgen Hesten

Jørgen Hesten, "feskarbonde" fra Solstad Gård i Lødingen, tok turen til Värmland for å lære om elgdrift hos Harold de Wit i bedriften Värmlands Älgar & Alpackor. Her kan du lese hans flotte reisebrev.

«Sånn går det!» Eller slik som dette kan det gå når man drar til Värmland i Sverige for å lære seg å passe elg.
Jeg stilte opp på Värmlands Älgar & Alpackor, som bedriften heter, presis klokka ni mandag morgen. Der ble jeg møtt av hunden Måogi og Harold de Wit, verten min, som ba meg inn i varmen, bort fra 23 kalde grader ute. Her satt vi og snakket i to stive timer ….. Nå skal dere ikke tro at vi var uvirksomme, neida, vi snakket om elg, vi ble litt kjent med hverandre, og vi planla hva vi skulle jobbe med utover uka.
Jeg fikk etter hvert hilse på resten av familien; ektefellen Nathalie, samt tre døtre og en sønn, de fire siste under 11 år. Og Ayla som forsker på Alpakka, og bodde på gården fram til torsdag. Dette var et trivelig hus å komme inn i!
Onsdag etter arbeidstid tilberedte jeg kveitemiddag til familien. Det var kveite i form med salt, pepper, rømme oppå og melk rundt. Dette satte jeg i stekeovnen på 200 grader, til rømmen ble litt brun «på toppen». Kveita ble servert med potet og grønnsaker. De spiste godt!
Fra å være med å se på, og vær litt «handtlanger» den første dagen, til i dag å hjelpe til når det kom gjester som vill oppleve det elgparken har å by på, syns jeg første uken har vært særdeles utbytterik.
Nå tar jeg hele foringen av elgen alene. Det betyr kraftfor først. Da må jeg inn i gjerdet til elgen. Jeg passer på å ta meg tid til å være der, klappe dyrene og stå der og føle meg liten, takknemlig og rik. Det høres kanskje litt klisjè-aktig ut, men tro meg!! Det var i alle fall enkelt å komme på hvorfor vi tente på tanken om å starte opp med elg. Denne opplevelsen unner jeg mange!
Ja, og så henter vi greiner. Elgen skal nemlig ha forra, bjørk, selje og rogn-greiner, hver dag. Så er det å trille inn et lass på trilla, og hive over gjerdet til dyrene. Elgen går rolig rundt og spiser det som kommer seilende over til han. Dette er et dyr som utstråler ro. Samtidig må man passe på litt også. Storoksen, han Magnus, for eksempel, han holder man seg unna på vinteren, for da er han litt «kretti».
Ja dette er i grunnen alt som må gjøres med elgene på denne tiden av året.
Vi, eller faktisk jeg, oppdaget elglusflua på elgen Lotta. Det er ikke vanlig på vinteren, så hun måtte få et middel mot dette. I dag så «utøyet» ut til å være borte. Vi får se nærmere på dette på mandag, sier han Harold.
Ellers har jeg lært mye om alpakka som jeg ikke visste fra før. Jeg er med å stelle disse hver dag. De dagene der det er mer tid til overs, deltar jeg i forskjellig annet forefallende arbeid. Jeg klyver ved, litt restaurering på huset, og så ber de smått til middag, og det er jo bestandig trivelig!
Jeg har også fått se på nær sagt alt av dokumenter knyttet til elgparken deres. I tillegg har de begge pratet og fortalt og svart på spørsmål. Det er mye stoff å ta til seg, og de er flinke til å formidle. Dette gir stort utbytte for oss som vil starte opp en tilsvarende virksomhet.
Elgparken her startet opp for tre år siden, og Harold og Nathali hadde ingen erfaring med dyr.
Når vi prater, og de forteller om sine erfaringer og ting de lurer på, og jeg sammenligner med erfaringen fra vårt dyrehold, så vider det seg at det er mye å hente i nettopp det å snakke sammen
Det er spennende å gå på gamle stier, og det er ikke mindre spennende å prøve nye ting. Tenk å få lov til å være småbruker og fisker, og attpåtil drive med elg!


Med vennlig hilsen
Jørgen Hesten

TILBAKE TIL NYHETER